Hva har et hushjørne og en av Vegvesenets veimarkeringsstaver med begjær å gjøre?

Staven blu funnet på Kjærringøy for noen år siden.  Den var brukket og ville ha blitt kassert om den var blitt funnet av etatens folk der den lå 7-8 meter fra veien.  Før vi ankom Værøy var vi varslet at gjerdet var blitt kjørt ned i løpet av vinteren og tanken var at denne markeringsstaven lettere skulle markere hvor snøplogen burde slutte å måke gjerde og heller konsentrere seg om vann i fast form.

I 2005 ble staven funnet igjen nede ved parkeringsplassen i Sørlandshagen etter at en Klåfingerfinglefant hadde fjernet "annen manns stav", ja nærmest en lemlestelse å regne?.

Staven ble i 2005 spikret fast, men i 2006 ble staven nå funnet oppe nord på øya (like før Sjybakken), jf. under.

Fikk finglefantens klåfingerhet følger?  Ja, - for vinteren 2005-2006 ble gjerdet kjørt ned på nytt.  Selv om ikke menneskeliv gikk tapt, er kostnaden med å reparere gjerdet er irriterende. 

I 2006 ble staven festet med 3 skruer og så får vi se om begjæret "etter staven" blir like sterkt når vintermørket senker seg over Værøy?

I 2007 sto staven fortsatt opp! 

Nå trenger det nødvendigvis ikke være hærverk for det blåser når det blåser på Værøy.

Plastbøtter som ligger i fjæra kan bli livsfarlige objekter når de kommer flygende i en vinterstorm

Den 20 juni 2011 lå staven på bakken.  Den var så godt festet at en 10 åring neppe ville klare å løsne den, - langt mindre en av vinterens stormer.  Kl. 20:00 den 23 juni 2011 hadde noen fjernet staven på bakken.  Minnet den tufsen stadig om ugjerningen?

Noen har helt klart et markeringsbehov, også på Værøy!  Hærverk er ofte et tegn på lediggang, og lediggang sies også å være "roten til alt ondt".  Det snodige er at "noen" omtrent samtidig hadde kastet en 10 pakning med Petterøes på omtrent samme sted. Røyking er farlig.  Røyking kan også gi kreft i "staven"....